Trenger du enda flere argumenter for hvorfor skolebiblioteket er viktig, sa du?
Når barna begynner på skolen, har de i løpet av barnehageåra tatt store sprang i språkutviklinga. De aller fleste har tilegna seg de fleste lydene i språket, sjøl om uttalen av noen lyder vanskeliggjøres i tannfellingstida, og de har skjønt det betydningsskillende systemet lydene utgjør. Med andre ord mestrer de språkets fonetikk og fonologi. Åssen ord blir bygd opp og satt sammen til nye ord, altså språkets morfologi, har de også lært seg. Disse orda setter de igjen sammen til større enheter som setninger og fraser, og slik har de kommet langt i den syntaktiske utviklinga (Høigård, 2019, s. 82). Fra de som ettåringer refererer til noe eller noen ved hjelp av en sammensetning av lyder, ord, lærer de seg gjerne flere ord i snitt hver dag før de begynner på skolen dersom barnehagen har et godt språkmiljø (Grøver, 2018, s. 107).
For å kunne bruke språket til å lære må barna fortsette å ta steg i den semantiske utviklinga på skolen. Golden (2022) understreker at: «Ord og kunnskap er to sider av samme sak» (s. 194). Barnets semantiske utvikling er altså tett bundet sammen med barnets kunnskapsutvikling. Dessverre har forskning vist at skolen ikke er god nok til å forbedre ordforrådet til barn som har et lite ordforråd ved skolestart (Aukrust, 2006, s. 4). Vi ser et tilfelle av den såkalte Matteuseffekten; barna med bredt ordforråd utvikler dette ytterligere i løpet av sin skolegang, mens barna med et lite ordforråd vil fortsatt ha det ved endt skolegang. Så åssen kan vi støtte barnas semantiske utvikling? Røpealarm: Bøker er heldigvis involvert.
Ordas betydning læres best gjennom det vi kaller førstehåndserfaringer der vi gjennom sansene våre får en direkte erfaring med det ordet refererer til, og slik blir begrepene fylt med mening av assosiasjonene og følelsene opplevelsen vår med det ordet viser til gir oss. Mer abstrakte ord lar seg ikke erfare på denne måten, og ordbetydning må derfor også læres gjennom andrehåndserfaring der ordas betydning beskrives gjennom andre ord (Høigård, 2019, s. 113). En fordel med bøker er at det gir erfaringer med nye ord. Den oppmerksomme leser vil kunne spørre seg om ikke dette også er tilfellet for samtaler om og med ord, så hva er det som skiller talespråket og skriftspråket? Skriftspråket er gjerne mer bearbeida enn mer spontan, muntlig tale, noe som bidrar til blant anna en mer avansert syntaktisk struktur, men også et mer variert og rikere ordforråd (Høigård, 2019, s. 171). Bøker blir dermed en viktig kilde til erfaringer. Til forskjell fra reine ordforklaringer, så kan lesing utvide barnas erfaringer. Dette skjer når barna lever seg inn i teksten og møter nye situasjoner, miljøer og gjenstander sammen med hovedpersonen. Følelsene og assosiasjonene disse leseopplevelsene gir, støtter etableringa av nye begreper og gir en dypere forståelse for allerede etablerte begreper (Høigård, 2019, s. 115).
Barnets ordforråd vil påvirke barnets leseforståelse. Det diskuteres hvor mange ord du ikke skal forstå før du ikke forstår teksten, og her vil egenskaper ved teksten og situasjonen påvirke, men manglende ordforståelse vil gi mangelfull leseforståelse (Golden, 2022, s. 110). I typiske fagtekster blir gjerne fagspesifikke ord som demokrati, addisjon og fotosyntese forklart, men det hjelper lite på forståelsen hvis barnet ikke forstår orda som brukes i forklaringa av det fagspesifikke ordet. I forklaringene og i tekstene brukes et stort antall mer lavfrekvente, allmenne ord, som gjerne ikke brukes i dagligtalen, men i skolens fagtekster. Golden (2022) nevner at disse ord har blitt kalt førfaglige ord for å understreke at orda har betydning for fagforståelsen (s. 122). Barn med utvida erfaringer fra lesing vil være bedre rusta i møte med slike førfaglige ord.
Ordforrådet blir framheva som den viktigste enkeltstående faktoren for å lykkes med kunnskapstilegnelsen i skolen (Lindberg, 2008, s. 55). Et felles, rikt og godt skolebibliotek gir barna leseopplevelser som kan støtte opp om alle barns semantiske utvikling, noe som kan bøte på Matteuseffekten vi har sett når det gjelder barns ordforråd. Å lese ulike typer tekster og sjangre aleine eller sammen med en voksen, utvider erfaringene til barnet og videre barnets begrepsforståelse og ordforråd. Et rikt ordforråd fremmer barnets evne til å kunne lese og forstå avanserte faglige tekster i alle fag. Den semantiske utviklinga er livslang, og den skjer ikke av seg sjøl.
Litteraturliste:
Golden, A. (2022). Ordforråd, ordbruk og ordlæring i et andrespråksperspektiv (5.utg.). Gyldendal.
Høigård, A. (2019). Barns språkutvikling (4.utg.). Universitetsforlaget.
