Last ned plakat om formålet til skolebiblioteket

LAST NED PLAKATEN HER: Skolebib-plakat-trykk

I 2024 fikk vi en ny forskrift i Norge om skolebibliotek som beskriver formålet til skolebiblioteket. Dette er et viktig steg mot at skolebibliotekene kan bli mer integrert i skolens virksomhet. Forskriften sier at skolebiblioteket skal bidra til å utvikle språkferdighetene, leseferdighetene og evnen til å tenke kritisk hos elevene, og til å jevne ut sosiale forskjeller. Den sier videre at skolebiblioteket skal være særlig tilrettelagt for skolen og at elevene skal ha tilgang til biblioteket i skoletida slik at biblioteket kan brukes aktivt i opplæringen på skolen (Opplæringsforskrifta, 2024). Forskriften signaliserer at skolebibliotekets oppdrag er å støtte læring i skolen. Ja, det er en del av opplæringen og kan ikke velges bort. Bruken av skolebibliotek henger videre sammen med forståelsen av hva et skolebibliotek er.

Hva er et skolebibliotek?

I det norske skolebibliotekfeltet har det vært vanlig å definere skolebibliotek i lys av de tre begrepene rom, samling og funksjon. Denne definisjonen dukket opp i den eneste offentlige utredningen om skolebibliotek som vi har i Norge, som kom i 1981. Definisjonen blir også brukt i forskningslitteratur om skolebibliotek i Norge. Den legger til grunn at skolebibliotek er mer enn et lagerlokale med bøker. Samlingen og rommet må ses i lys av funksjonen skolebiblioteket kan ha.

Funksjonen blir ofte delt inn i en pedagogisk funksjon, en sosial funksjon og en kulturell funksjon. Den pedagogiske funksjon innebærer at skolebiblioteket skal være en integrert del av skolens pedagogiske arbeid. Det peker også mot forskriften som sier at skolebibliotek skal brukes aktivt og at det skal styrke leseferdigheter, språkferdigheter og bidra til kritisk tenkning. Bruk av skolebibliotek skal med andre ord være knyttet til arbeid i fagene. I læreplanen nevnes skolebiblioteket kun i norskfaget. Her står det at elevene skal låne bøker, og de skal velge bøker av egen interesse. Det er også et mål at elevene skal bruke biblioteket for å søke etter informasjon. Selv om bruk av skolebibliotek kun nevnes i norskfaget, så er lesing en grunnleggende ferdighet i skolen og knyttes til alle fag. Samlingen på skolebiblioteket bør derfor speile læreplanens mål og brukes i flere fag.

Den sosiale funksjonen viser til at skolebiblioteket kan være et sosialt rom i skolen der elever på tvers av trinn kan møtes, og der rommet innbyr til å være sammen på en annen måte enn i klasserommet. I bibliotekfeltet har det vært en vending mot at bibliotekene i større grad blir oppfattet som sosiale møteplasser. Skolebibliotekets sosiale funksjon i skolen har den siste tiden fått mer fokus. Det kan bidra til å utvide forståelsen av hva et skolebibliotek kan være i skolen. Elevene setter pris på å ha et annerledes rom i skolen som ikke har de samme stramme rammene som et klasserom ofte har. Biblioteket har ofte komfortable sitteplasser, et innbydende miljø og en avslappet stemning. Flere forskere har vært opptatt av nettopp dette. Elisabeth Rafste som skrev den første doktoravhandlingen om skolebibliotek i Norge, kalte skolebiblioteket «et porøst rom» i skolen (Rafste, 2001). Det er et rom som er midt mellom klasserom og skolegård og som har andre bruksmuligheter enn et klasserom. Sunniva Evjen (2023) har kalt skolebiblioteket «pusterommet» etter å ha intervjuet elever om hvordan de ser på skolebiblioteket. Elevene sier at de kan slappe av på skolebiblioteket. En annen måte å beskrive dette fenomenet på er at skolebiblioteket kan være en viktig psykososial arena på skolen (Fredwall og Bergan, 2023). Mange skolebibliotekarer er flinke til å arrangere sosiale sammenkomster på biblioteket. Det kan være sjakkturnering, strikkeklubb eller kviss. Det kan også være forfatterbesøk, foredrag eller leseklubber for elevene. Slike tiltak utvider forståelsen for hva et skolebibliotek kan være.

Den kulturelle funksjonen viser til at skolebiblioteket kan gi elevene tilgang til skriftkultur og leseopplevelser. Biblioteket kan bidra til at elevene kan oppdage hva lesing kan brukes til. Den kulturelle funksjonen innebærer at biblioteket kan gi leseopplevelser og at disse opplevelsene også har en egenverdi. Den bringer inn en estetisk måte å tenke om lesing på i skolen. Og den utvider forståelsen av hva et bibliotek er – det kan være et instrument for identitet, ytringsfrihet og demokrati. Den kulturelle funksjonen peker videre mot biblioteket som en samfunnsinstitusjon. Gjennom å møte et bibliotek i skolen, så vil elevene oppdras til å bli bibliotekbrukere. Samlingen på skolebiblioteket bør derfor ivareta elevenes leseinteresser, innby til lystlesing og vise mangfoldet av skriftkulturen i samfunnet.

Skolebibliotek er både skole og bibliotek. Gjennom de tre begrepene rom, samling og funksjon kan skolebiblioteket få en utvidet betydning i skolen og dermed spille en større rolle. Skolebiblioteket bør bli et felles prosjekt for alle lærerne på skolen. Bruk den nye opplæringsforskriften til å samtale i personalet om hvordan dere sammen kan arbeide med å integrere skolebiblioteket i arbeidet med lesing på skolen.

Evjen, S. (2023). Pusterommet. Romlige og sosiale kvaliteter ved skolebiblioteket. I. I. Bøyum & Å.K. Tveit (Red.) Rom for lesing og utforsking. Skolebibliotekets muligheter. ABM-media AS

Fredwall, I.E. & Bergan, C. (2023). Skolebiblioteket som læringsarna. Leseglede, utforsking, opplevelse. Cappelen Damm Akademisk

Opplæringsforskirfta. (2024). Forskrift om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (FOR-2024-06-03-900) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2024-06-03-900/KAPITTEL_3-3#%C2%A711-2

Rafste, E. (2001). Et sted å lære eller et sted å være? En case-studie av elevers bruk av

skolebibliotek og opplevelse av skolebiblioteket. Det utdanningsvitenskaplige

fakultet, Universitetet i Oslo