Flerspråklig skolebibliotek?

Tenk deg en vanlig tirsdag eller kanskje torsdag på skolebiblioteket, iallfall er det bibliotektime for fjerde trinn, og de noen og tjue elevene myldrer inn mellom bokhyller og sittegrupper, med beskjed om å finne seg ei valgfri bok. Noen styrer målrettet mot avdelinger for faktabøker eller tegneserier, ei av jentene spør etter det nyeste bindet i Nordlys-serien. Andre vandrer en god stund fra hylle til hylle uten å finne noe, blar litt i ei bok her, ei bok der.

Elevene på fjerde trinn er hjemmevante på skolebiblioteket og ser ut til å trives der. Og det er lett å forstå, for her er flere små kroker med sakkosekker der det er lov å slenge seg ned, det er lave benker og bord som passer for dem som vil lese sammen eller kanskje heller spille et spill. I et av hjørnene står et bord der det er utstilt en del bildebøker på arabisk. På veggen henger en plakat med norsk og arabisk tekst. To gutter har stoppet opp foran plakaten, den ene av dem leser fra plakaten. Månedens språk: Arabisk. Gutt nummer to leser også, men fra den arabiske teksten. L’ocha arabiya.

– Seriøst? Kan du lese det?

– Ja! Det er arabisk!

– Hva står det der, da? Hva betyr det?

Nå peker gutten på en av bøkene som er utstilt på bordet. Det er ei ganske tynn, heftet bok med fargerik forside – illustrasjonen viser en mann med skjegg og turban som ser overrasket, nesten sjokkert, på en sekk full av gullskatter. Gutt nummer to strever med å stave seg gjennom tittelen på boka, men nå kommer en tredje gutt også bort og begynner å lese. Det viser seg at han er en mer flytende leser på arabisk, og det blir oppstår en spontan lesestund når gutten som kom sist leser deler av boka på arabisk for de to andre. Ali-Baba wa al-arba’in harami.

Læreren har satt seg diskret ned i nærheten, hun hører også på. Etterpå spør den ene av guttene, han som kunne bokstavene, om han kan låne med seg denne boka hjem? Han ser på læreren, som svarer at det joda, det kan han helt sikkert, det er jo ei bibliotekbok. Disse bøkene er til for å leses.

(Illustrasjonsfoto: Bilde av arabisk-norsk utgave av Ali Baba og de førti røverne)

Er situasjonen som beskrives ovenfor realistisk, kunne det «skjedd i virkeligheten»? Det kommer an på. Hvilke fasiliteter og ressurser skolebiblioteket har, vil variere fra kommune til kommune, skole til skole. Det vil også gjelde utvalg i bøker på andre språk enn norsk. Elevsammensetningen på de enkelte skolene er også ulik i forskjellige deler av landet. Noe vi imidlertid vet helt sikkert, er at mange elever i grunnskolen har andre språk enn norsk som sitt førstespråk. Elever med minoritetsspråklig bakgrunn utgjør en uensartet elevgruppe, og rommer alt fra elever som nylig har kommet til Norge, til elever som er født og oppvokst her. På så godt som alle skoler vil det derfor være noen eller mange elever som har norsk som sitt andrespråk, mens det språket de kanskje behersker best, eller som de bruker sammen med familien, kanskje også det språket de har lært å lese på, er et annet. Det kan være arabisk, som i eksempelet ovenfor, eller det kan være tigrinja, polsk, spansk, tysk, somalisk, thai … Dersom elevenes førstespråk eller morsmål blir synliggjort på en positiv måte, kan det være med på å bidra til positiv flerspråklig identitet og selvtillit, og ikke minst til å bygge forbindelser mellom skolens og familiens verden. Men hvor stor er egentlig sjansen for at minoritetsspråklige elever får møte «sitt» språk når de kommer på skolebiblioteket?

For «vanlige» skolebibliotek vil tilgangen til tospråklige bøker eller bøker på andre språk enn norsk vanligvis være liten, ettersom det enn så lenge utgis svært få parallellspråklige barne- og ungdomsbøker i Norge. Her må skolebibliotekarene med andre ord ta i bruk hele registeret når det gjelder oppfinnsomhet, nysgjerrighet og kreativitet. Kanskje kan vi bestille et depot fra Det flerspråklige bibliotek? Nytt depot hver måned, kanskje, med «månedens språk», eller kanskje heller litt av hvert, så det alltid er noen bøker tilgjengelig på de aktuelle språkene? Neste gang det skal kjøpes bøker, kan vi kanskje prioritere å kjøpe tospråklige bildebøker? Kan vi involvere foreldrene mer? Kanskje noen har mulighet til å kjøpe et par barnebøker neste gang de reiser til hjemlandet for å besøke familien? Eller kanskje det fins foreldre som kan tenke seg å komme i klassen – eller på skolebiblioteket – og lese høyt eller fortelle eventyr på sitt språk? Hva med å lese det samme eventyret vekselvis på norsk og på et annet språk? Eller hva med å få elevene på mellomtrinnet, kanskje sjuende klasse, til å lese og fortelle for førsteklassingene? De kan få lese på norsk, eller på et annet språk de kan. Kanskje kan skolebiblioteket ha et eget «flerspråklig hjørne». Her kan ulike språk som er i bruk på skolen synliggjøres ved hjelp av bøker, filmer, lydbøker, spill, bilder. Plakater, bilder og veggaviser kan visualisere ulike skriftsystemer eller aktuelle ord, og kanskje kan klasser som jobber med et tema få i oppdrag å lage flerspråklige plakater med aktuelle temaord fra alle språkene som brukes av elever og ansatte på skolen? Hvor mange språk kan det dreie seg om, tro – er det noen som vet? Tiltak som dette er en del av det vi kan kalle positiv synliggjøring av flerspråklighet. Her kan skolebiblioteket spille en viktig rolle! Derfor inviterer vi deg som er skolebibliotekar til å være med på vår kommende dele-stafett Flerspråklig skolebibliotek. Her kan alle landets skolebibliotekarer dele tips og erfaringer om hvordan de tilrettelegger for flerspråklighet og kulturelt mangfold på biblioteket der de jobber. På den måten inspirerer vi hverandre. Bli med!

10 tips på veien mot et flerspråklig skolebibliotek  

(Et sted å starte: Tips til ressurser og materiell)

Vil du være med på å gjøre skolebiblioteket mer flerspråklig og mangfoldig? Her har du 10 tips for å komme i gang!

1. Lån et bokdepot fra Det flerspråklige bibliotek

Det flerspråklige bibliotek er et «bibliotek for bibliotekene», og tilbyr utlån av bøker på rundt 70 språk. Her kan du både bestille et utvalg bøker på mange ulike språk eller en bokpakke på ett enkelt språk, for eksempel arabisk. Bokpakkene kan også inneholde lydbøker eller film. Bøkene kan vanligvis lånes for en periode på mellom 3 – 6 måneder.

2. Kjøp parallellspråklige eventyrbøker. Det flerspråklige bibliotek tilbyr også et utvalg parallellspråklige eventyrbøker, og noen av disse er det mulig å kjøpe. Disse bøkene er tekstet på norsk og et annet språk. Kjente eventyr som De tre bukkene Bruse eller Ali Baba og de førti røverne er å få på språk som polsk, somali, arabisk, urdu og tigrinja, i tillegg til norsk.

3. Finn flere flerspråklige fortellinger. Nettressursen Tema morsmål inneholder en rekke parallellspråklige fortellinger og eventyr fra store deler av verden.

De fleste av disse eventyrene har både lyd- og bildefiler, og pdf- filene kan lastes ned og skrives ut som «bøker». Med litt ekstra forsterking (laminering eller liming på kartong etc.) kan de inngå i skolebibliotekets flerspråklige eventyrsamling. Nettstedet barneboker.no tilbyr også lettleste fortellinger og eventyr på de største innvandrerspråkene i Norge. Også disse kan lastes ned og skrives ut i hefteformat.

4. Invitér til flerspråklig eventyrstund. Bruk parallellspråklige eventyr fra bøker eller nettressurser (se punkt 2 og 3) eller finn et annet eventyr dere har lyst til å fortelle. Invitér morsmålslærer, tospråklig, foreldre eller andre til å være med og fortelle eventyret på norsk og et annet språk. Øv sammen på forhånd! Fortelling og høytlesing kan gjøres på mange måter, her må man finne sin egen form innenfor hva som er mulig. For inspirasjon fra proffe fortellere, se gjerne på en av filmene fra «Fortellerhuset»

5. La språkene synes. Lag plakater eller veggaviser som tar i bruk mange språk. Har skolen tospråklige lærere? Spør dem gjerne om hjelp til å oversette, eller om forslag til aktuelle ord, tema og illustrasjoner, for eksempel av ulike skriftsystem. Det er også mulig å laste ned enkelte ferdige plakater fra Det flerspråklige bibliotek  og NAFO eller Tema Morsmål.

6. La språkene høres. Snakk, hils, syng, fortell, tell og les høyt på alle de forskjellige språkene som fins i en klasse eller en skole. Lær hverandre et nytt ord eller en ny lyd!

7. Kjøp barnebøker på andre språk! Neste gang du eller noen andre skal reise langt, vær på utkikk etter bøker som kan passe i skolebiblioteket. Og bestill gjerne tilgjengelige parallellspråklige titler fra norske forlag, som Ryddetid av Camilla Kuhn, parallellspråklig utgave på norsk/arabisk//somalisk/tigrinja/polsk

Klassikeren Karius og Baktus fins også på et utvalg språk

Det svenske forlaget Fenix tilbyr også et stort utvalg lettlestbøker/hefter, særlig på arabisk og somalisk:

Noen av disse titlene er parallellspråklige (arabisk- svensk), andre er enspråklige (dvs. bare arabisk tekst).

8. Gå sammen om eventyrprosjekt. Kanskje skolebibliotekar, kontaktlærer og tospråklig lærer kan samarbeide om fag som norsk og kunst- og håndverk? På nettsidene til NAFO kan du lese om prosjektet Eventyrkoffert.

Kanskje du blir inspirert til å gjøre noe lignende – eller noe annet!

9. Finn lesevenner. «Lesevenner» er et samarbeidsprosjekt utviklet av Åsen skole, Solheim barnehage og Lørenskog bibliotek. Elever på fjerde trinn besøker barnehagen og leser bildebøker for dem på ulike morsmål. Et av formålene med prosjektet er å lette overgangen mellom barnehage og skole. Andre formål er å styrke leseferdigheter, trene på muntlig fortelling, samt å synliggjøre og utnytte de språklige ressursene barna har. Modellen er som sagt utviklet for fjerde trinn og barnehage, men kan lett tilpasses andre aldersgrupper. Kanskje kan elevene på syvende trinn invitere første trinn til høytlesing på skolebiblioteket? Les mer om prosjektet og se filmen her.

10. Markér Morsmålsdagen februar. Kanskje morsmålsdagen alt er en innarbeidet tradisjon på din skole, men dersom den ikke er det, kan skolebiblioteket kanskje være initiativtaker til å starte noe nytt? Tema Morsmål har saker om hvordan dagen markeres med ulike arrangementer på bibliotek, skoler, voksenopplæringssentre og i barnehager over hele landet.

Tospråklig utgave av Ryddetid av Camilla Kuhn på ukrainsk og norsk.

Lene Anundsen er universitetslektor ved Universitetet i Agder. Hun holder på med en doktorgradsavhandling om litteraturdidaktikk og flerspråklighet.