Det barnelitterære 2025: Faglig formiddag på Norsk barnebokinstitutt

Utfordringer i feltet

Ragnhild Malfang fra IBBY fortalte om en pressa forlagsbransje prega av nedbemanninger, omstruktureringer og endringer, og en viss «feighet» eller i hvert fall reserverthet med tanke på å satse på nye stemmer og et bredere mangfold utover kjente serieformater og boktyper som allerede har mange lesere.

Hun pekte på at mange av forlagene har store andeler av inntektene sine fra strømmetjenester, og problematiserte hva slags konsekvenser denne utviklinga synes å kunne få for språket i barne- og ungdomsbøkene: Mange bøker for barn og unge preges av kortere setninger enn tidligere, en tendens til å ville unngå «vanskelige ord», og generelt et fokus på muntlig språk, altså språk som passer til innlesing. Her vil jeg for egen regning tilføye at hvis den tendensen som Malfang skildrer, stemmer, har vi et stort demokratisk problem i Norge. Å tilrettelegge for at barn får utvikle språket sitt og får tilført nyanser og synonymer i ordforrådet, er å gi dem makt og mulighet til å delta i samfunnet. De får en verktøykasse til å uttrykke egne behov, erfaringer og meninger, en inngang til å fortelle- og eie sin egen livshistorie, og til å beskrive sin egen rolle i verden og relasjon til andre mennesker. Å «dumme ned» språk er det motsatte: Det er å frata barn og unge muligheten til å utvikle språket sitt slik at de kan uttrykke seg på en måte som gjør at de blir tatt på alvor. Voksne litteraturformidlere har med andre ord et viktig samfunnsmandat når det gjelder å støtte unge lesere i å finne fram til litteratur som gir dem språklige utfordringer ut ifra sitt nivå. Det har aldri før vært enklere å slå opp et ord man er nysgjerrig på, så unge lesere (eller alle lesere, egentlig!) bør derfor få møte ord og begreper de ikke kjenner fra før – innenfor rimelighetens grenser, så klart.

Men barne- og ungdomsbøker skal selvsagt ikke bare leses for språkgevinstens skyld, de skal også gi barn og unge estetiske opplevelser. Derfor er det også bekymringsfullt at Malfang enkelt kunne ramse opp en rekke faktorer som har med forringelse av estetisk innhold og reduksjon av mangfold å gjøre. Hun pekte blant annet på at flere av bokklubbene har blitt borte i løpet av kort tid, og at barn og unge i «slukealderen» som tidligere fikk bok etter bok om et emne de var interessert i, f.eks. hest eller fotball, rett hjem i posten, mens de nå aktivt må oppsøke bøker med spesifikke tema på egenhånd på bibliotek og skolebibliotek.

Et annet problem Malfang pekte på var utgivelse av bøker som ser ut som at de er for barn, men som egentlig er mest for voksne. Hun trakk from for eksempel alle bøkene som i år har blitt utgitt i anledning 80-årsjubileet for Tove Janssons Mummi-bøker, og viste til titler som gjennomgår en «oppussing» og har en verdi for nostalgiske voksne og Mummi-samlere, men som ikke nødvendigvis gir gode leseopplevelser for barn. Et annet eksempel hun trakk fram var bildeboka Fotosyntese for babyer. Gir sånne bøker små babyer store litterære opplevelser og kunnskap om fotosyntese, eller er de mest morsomme for voksne å kjøpe?

Når man snakker om utfordringer i barnelitteraturfeltet i 2025, er det vanskelig å komme utenom en diskusjon av bruk av kunstig intelligens i det litterære kretsløpet. Malfang problematiserte at det gis ut bøker for barn og unge som er heilt eller delvis laga med kunstig intelligens, uten at det foreløpig finnes noen krav til at slike bøker må merkes på en spesiell måte – slik man må i reklame når man bruker bilder av retusjerte personer. Kunstig intelligens kan også brukes i markedsføringsleddet til å skrive omtaler, og i kritikerleddet av barnelitteraturbransjen, slik at ei bok i teorien – og satt på spissen – kan både skrives, språkvaskes, markedsføres og anmeldes av kunstig intelligens, uten at ekte mennesker egentlig trenger å kommunisere med hverandre.

Malfang var også klar i talen når det gjelder hva som må gjøres for å kunne ha et bærekraftig barnelitteraturfelt i Norge framover. Det må utgis allsidig litteratur av høy kvalitet for barn og unge i alle målgrupper: «Vi trenger mer å velge på i bibliotekene, og først og fremst i skolebibliotekene!». Og det holder ikke at det det fins gode bøker av høy kvalitet, barn og unge må også få støtte til å finne fram til riktige bøker. Samtidig som litteraturformidler og andre leseaktører går og venter på det mye omtalte «leseløftet», så kutter kommunene i bibliotekene, påpekte Malfang. Hun avslutta sin gjennomgang med en utvetydig oppfordring til politikerne om å følge opp leselyststrategien med finansiering til blant annet god drift av biblioteker og skolebiblioteker.

Noen lysglimt fra feltet

Gulnara Bakke fra Det flerspråklige bibliotek ved Nasjonalbiblioteket kunne fortelle at de i 2025 mottok 500 000 kr. i tillegg til den ordinære bevilgninga til arbeidet med å utvikle samlinga av flerspråklige bøker, og at disse blei brukt til å kjøpe inn barnebøker. Hun sier at de har fått bygd opp samlinger på flere nye språk, og både fått kjøpt inn en del nye bøker samt rydda i gamle bøker. De har også satsa på å kjøpe inn flere ordløse bøker, og bygger ellers ut samlingene med både norske og utenlandske forfattere som er oversatt til mange språk. Hun kunne fortelle at det for eksempel er 90 norske forfattere som er oversatt til ukrainsk, og at det i år er kommet ut flere ungdomsbøker på somali.

Det kom også noen lysglimt fra den samiske delen av forlagsbransjen. Marit Alette Utsi fra den samiske forlegger- og avisforeningen Sálas kunne fortelle at det er en økning i utgitte titler for barn og unge på de samiske språkene, og at hun har inntrykk av at det hos mange forfattere, og kanskje særlig blant de unge stemmene finnes en vilje til å «ta språket tilbake», som hun kalte det, altså å ta ansvar for at barn og unge kan få se og høre språket sitt i bruk i litteraturen. Hun sa at selv om veldig mange av utgivelsene fortsatt handler om tematikk som har sterk tilknytning til samisk kultur og tradisjon, så begynner det også å komme en del ungdomslitteratur som handler om mindre kulturspesifikk tematikk, som f.eks. psykisk helse, spørsmål om tilhørighet og identitet. Hun etterlyste imidlertid bedre distribusjon og synliggjøring av den litteraturen som allerede finnes, og ønsker seg for 2026 at det skal komme enda flere e-bøker og lydbøker på samiske språk.

Også forfatter og litteraturformidler Veronica Salinas ved Formidlingslaboratoriet tilknytta NBI kunne rapportere om utviklinger som går riktig vei, nemlig et økt fokus på å gjøre litteratur og gode leseopplevelser tilgjengelig for alle barn og unge, uavhengig av for eksempel funksjonsnivå og hvor lenge de har bodd i Norge. Hun nevnte spesifikk hvordan de jobber med døve og hørselhemmede barn, barn som har behov for alternativ supplerende kommunikasjon, og ungdom med kort botid i landet, og blant annet hvor langt man kan komme hvis man har tilgang på tolk og jobber veldig bevisst med kroppsspråk, mimikk og organisering av rommet der man formidler litteratur.