
Utfordrende og kontroversielle bildebøker i norskfaget og som en del av skolens arbeid med tverrfaglige tema i LK20
Norskfagets rolle i det tverrfaglige temaet «demokrati og medborgerskap» er først og fremst å ruste elevene til å kunne gi uttrykk for egne tanker og meninger, slik at de kan delta i demokratiske prosesser. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa settes i sammenheng med utvikling av forståelse, toleranse og respekt for andre mennesker, som kan «legge grunnlag for konstruktiv samhandling» (LK20). Dette synet på litteratur kan vi også finne hos den amerikanske filosofen Martha Nussbaum. I boka Cultivating humanity: a classical defense of reform in liberal education (1997) skriver Nussbaum om kunstens potensial til å bidra til forståelse av andre menneskers valg og motiver, som er en sentral del av å leve sammen i et demokrati. I boka Litteraturens etikk (2016), som er et samleverk fra seks av Nussbaums bøker om litteratur, trekker hun frem hvordan litteraturen kan avdekke likheter og forskjeller i egne og andres tanker og liv (s. 56). «En av kunstens viktigste roller er å utfordre konvensjonelle sannheter og verdier», skriver Nussbaum (2016, s. 42). Gjennom skjønnlitteraturen kan vi møte og være mennesker vi kanskje ikke ellers hadde truffet på.
Den amerikanske teoretikeren John Dewey er kjent blant de fleste som jobber innenfor utdanningsfeltet. Han brukte store deler av sin akademiske karriere på å utforske demokrati og utdanning. For Dewey er demokrati en måte å leve sammen på, der gjensidighet og fritt samråd går foran makt og konkurranse (1937, s. 261). Deweys forståelse av demokratiet bygger på et positivt menneskesyn, der troen på den alminnelige mann er sentral. Når det ligger til grunn, kan et demokratisk felleskap åpne og invitere til kritikk og motstand mot forståelser, verdier og måter å leve livet på. Gjennom skjønnlitteratur kan vi få innblikk i hvordan omstendigheter former livet til mennesker. Å forstå hvordan de omstendighetene man blir født inn i påvirker selvtillit, evne til å lykkes og til å elske, er svært viktig når vi skal ta valg som samfunnsdeltakere. Ifølge Nussbaum gjør det oss bedre skikket til å innta funderte standpunkter og den narrative forestillingsevnen er derfor en grunnleggende forberedelse til moralsk og demokratisk samhandling (2016, s. 29). Å lese skjønnlitteratur kan dermed spille en sentral rolle i skolens arbeid med demokrati og medborgerskap, både som ledd i den overordnede delen av læreplanen generelt og i norskfaget spesielt, der barn etter andre trinn blant annet skal kunne «lytte til og samtale om skjønnlitteratur…» (LK20).
Med disse teoriene i ryggen, skal vi bevege oss mot det som faktisk er formålet med denne artikkelen, nemlig å løfte frem arbeid med bildebøker på småskoletrinnet. Og det er ikke hvilken som helst type bildebøker. Kjært barn har imidlertid mange navn; de alvorlige bildebøkene, bildebøker med vanskelige tema, kognitivt krevende bildebøker eller utfordrende og kontroversielle bildebøker. Jeg foretrekker å bruke Janet Evans betegnelse Challenging and Controversial Picturebooks (2015). «Challenging» fordi det er kognitivt krevende og utfordrende bildebøker, i den grad at det ofte er åpne tekster med stort tolkningsrom og «Controversial» fordi bøkene har temaer som har vært forbundet med tabu i det som ellers har vært idyllisk småbarnslitteratur. I Norden har vi det som ofte omtales som verdens beste bildebøker (Evans, 2015, s. 10; Solstad, 2018, s. 44). Noe av det som trekkes frem, er det høye nivået på den kunstneriske kvaliteten. Dette er bildebøker som kan romme tvil, overraskelser og flertydighet, og som holder høy kvalitet i ord og bilde. Det estetiske engasjementet barn kan oppleve gjennom gode bildebøker, gir grobunn for den litterære forestillingsevnen som Nussbaum trekker frem som svært sentral for samfunnsdeltakelse (2016, s. 25). Det må derfor være rimelig å anta at slike bildebøker kan bidra til å skape individer som slutter opp om den demokratiske ideen og som kan være med på å realisere demokratiet i nye generasjoner. De siste årene har interessen for utfordrende og kontroversielle bildebøker vært stor blant litteraturforskere og det har blitt gjort studier både av tekstene og barns respons på slike tekster. Ommundsen, Stavem og Øgreid (2023) har gjort undersøkelser i klasserom med hjelp av metoden felles bildeboklesing, som handler om å 1) aktivere elevenes førforståelse, 2) høytlesing av en nøye utvalgt bildebok, 3) utforskende samtaler i gruppe og i helklasse og 4) elevens skapende arbeid. Målet med denne metoden er «å inkludere alle i klassen i en samtidig estetisk opplevelse» (Ommundsen et. al., 2023, s. 4). En annen metode kan vi finne hos Trine Solstad, som har vært særlig opptatt av at barna inviteres til å ta ordet og «kommentere bildebøkene ut fra egne perspektiver, og ikke som svar på spørsmål voksne ønsket å stille barna om bøkene» (2015, s. 31). Den siste metoden jeg vil trekke frem, er dialogisk lesing. Denne metoden handler om at høytleseren på forhånd har planlagt hvilke spørsmål som skal stilles på de ulike oppslagene i boka. Jeg mener imidlertid at Solstads metode i større grad ivaretar det demokratiske perspektivet, fordi de ikke bare får erfaringer med å møte andre menneskers livssituasjoner gjennom den litterære forestillingsevnen, de gjør demokrati når grunnpilaren i metoden er at det er barnas innspill som skal legge føringer for samtalene rundt lesingen.
Hvorfor er dette relevant å skrive om på en ressurside for skolebibliotekarer? Det er det mange grunner til, men den viktigste er å synliggjør det store potensialet norske bildebøker har på småskoletrinnet. Derfor runder jeg av dette innlegget med å tipse om aktuelle utfordrende og kontroversielle bildebøker. Barn fortjener også å bli berørt av litteratur og når vi både har verdens beste bildebøker og en læreplan som har rom for det, håper jeg at vi fremover ser mer bildeboklesing i klasserommene.
Sorg
Annas himmel (Hole, 2013)
I boka følger vi Anna og pappa på vei til mammas begravelse. Boka har et stort tolkningsrom og i verbalteksten røpes det aldri at mamma faktisk er død. Les mer om boka her.
Sykdom
Vi er løver (Mattson og Lucander, 2021)
Boka handler om Lillebror og storebror som leker at de er farlige løver på savannen. Men så blir storebror syk og savannen byttes ut med slanger og drypp på sykehuset. Boka har vunnet Nordisk råds Barne- og ungdomslitteraturpris. Les mer om boka her.
Krig
Når kaniner blir redde (Svingen og Slocinska, 2019)
Boka handler om Noah som vokser opp i et krigsherjet land sammen med moren og bamsen Ville Kanin. I begynnelsen av boka skildres en ganske vanlig barndom, der Noah leker i sanden sammen med Ville Kanin, men vi skjønner ganske fort at Noahs hverdagsliv også inneholder bombing og skadede mennesker. Les mer om boka her.
Fargene som forsvant (Ørbeck-Nilsen og Duzakin)
Boka handler om ei jente som lever i krig. Sammen med moren sin, gjemmer hun seg i ruinene av det som en gang har vært en landsby. Hun får trøst av en stor og klok svart fugl, som minner henne på hvordan livet var før krigen startet. Les mer om boka her.
Andre aktuelle bøker
Ulf er uvel (Wexelsen og Kuhn, 2020)
Uppsa (Hodnefjell, 2021)
Ikke! (Dahle og Nyhus, 2022)
Bøkene om Kjell av Marianne Gretteberg Engedal:
- Pølsetjuven, 2019
- Polititjuven, 2021
- Verdas rikaste tjuv, 2023