En av skolebibliotekets hovedoppgaver er å utvikle elevenes informasjonskompetanse. Det høres jo fint ut, men hva er det du som skolebibliotekar skal arbeide med da?  Enkelt forklart er det å være informasjonskompetent knyttet til vår evne til å innhente, vurdere og bruke informasjon. Det globale medie- og informasjonssamfunnet gir oss tilgang til et hav av informasjon, og en skolebibliotekar kan bruke sin fagkompetanse til å gi elevene gode strategier til å navigere trygt og sikkert. Kanskje er uttrykk som kildekritikk, litteratursøk, informasjonssøk, kildehenvisninger, sitatteknikk, referanseliste, etisk bruk av kilder, digital dømmekraft og opphavsrett noe du er bedre kjent med? Dette er elementer som inngår i informasjonskompetanse i vid forstand, for begrepet handler om søk og bruk av informasjon i egen kunnskapsdanning gjennom hele læreprosessen – fra en oppgave er gitt til den er levert eller presentert og evaluert.

Innen bibliotekfag handler informasjonskompetanse først og fremst om arbeid med informasjonskilder. I skolesammenheng er det et videre begrep som er aktuelt i alle fag, og det kan beskrives som «evnen til å søke og lokalisere informasjon, vurdere informasjons kritisk i forhold til relevans og pålitelighet, og ta den i bruk i egen kunnskapsutvikling» (Rafste 2008, s. 120).  Å anvende informasjon er noe annet enn å kopiere noe fra et nettsted og lime det inn i et nytt dokument, eller å gjøre avskrift fra en lærebok eller et oppslagsverk. Kompetansen må utvikles over tid, i tilknytning til arbeid med et faglig innhold og under veiledning av lærer og skolebibliotekar. Informasjonskompetanse i vid forstand er altså et sammensatt begrep, et som inneholder en rekke ulike elementer:

• å kunne erkjenne et informasjonsbehov
• å kunne finne fram til/lokalisere informasjonen
• å kunne vurdere informasjonen (kildevurdering)
• å kunne bruke informasjonen i egen kunnskapsdanning
• å kunne dokumentere kilder (siteringsteknikk, utarbeiding av referanseliste)
• å kjenne til sentrale prinsipp innen opphavsrett (hva kan brukes i ulike sammenhenger)
• å kunne kommunisere på nett (produsere innhold på nett, dele)

Informasjonskompetanse og fagfornyelsen

Innføringen av fagfornyelsen og nye læreplaner innebærer blant annet en vektlegging av kritisk tenkning. Det slås blant annet fast at elevene «skal kunne vurdere ulike kilder til kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles». Leser vi Kunnskapsløftet 2020, finner vi en rekke elementer fra informasjonskompetanse i fagenes relevans og sentrale verdier, i tverrfaglige temaer, kjerneelementer og grunnleggende ferdigheter, så vel som i spesifikke kompetansemål. To eksempler fra læreplanen i naturfag kan belyse dette. Å lese i naturfag beskrives blant annet som «å utforske, identifisere, tolke og bruke informasjon fra ulike teksttyper og vurdere kritisk hvordan naturvitenskapelig informasjon framstilles og brukes i argumenter.»  Videre innebærer digitale ferdigheter i naturfag å «bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier, kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige emner.»

Informasjonskompetanse er framfor alt aktuell i elevaktive og undersøkende oppgaver (Rafste 2008, s. 121). Her vil skolebibliotekarens ansvarsområde ofte være opplæring og veiledning i informasjonssøk og i å bruke og vurdere kildene kritisk. Gjennomgående aktualiserer Kunnskapsløftet 2020 søk, bruk og vurdering, slik vi for eksempel ser i et kompetansemål i norsk etter 7. trinn, hvor elevene skal kunne «orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er, og vise til kilder i egne tekster». For at elevene skal kunne nå dette målet, trenger de øving, prøving og feiling under veiledning og oppfølging av en som har kompetanse på området.

Gjennom sin virksomhet skal skolebiblioteket nettopp fremme elevenes forståelse for og evne til å søke etter og anvende informasjon (Limberg & Lundh 2013, s. 142). Undersøkelser viser at elevene har større utbytte av og utvikler større forståelse dersom denne undervisningen (i for eksempel søk) er tett knyttet til innlæring av et faglig innhold.  Slik unngår vi at kunnskapen elevene sitter igjen med blir løsrevet eller teknisk. En skole som arbeider systematisk med å utvikle elevenes informasjonskompetanse, i flere fag og på tvers av fag, støtter opp om elevenes dybdelæring. «Dypere innsikt utvikles når elevene ser sammenhenger mellom kunnskapsområder, og når de behersker et mangfold av strategier for å tilegne seg, dele og forholde seg kritisk til kunnskap» (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 13). Skolebibliotekaren kan undervise på flere ulike måter, for eksempel modellering: Skolebibliotekaren fungerer som en modell for hvordan oppgaven kan utføres, og viser hvordan hun eller han selv ville gått fram selv i det gitte tilfellet, for eksempel ved å lage seg et søkeskjema. Skolebibliotekaren kan følge opp ved å observere og veilede elevene i den samme prosessen.

Informasjonssøk, kildevurdering og digitale ferdigheter

For å kunne arbeide med ulike typer digitale og nettbaserte kilder trenger elevene digitale ferdigheter. Elevene må blant annet ha «kunnskap om opphavsrett og personvern, og de må kunne gjøre etiske vurderinger i samband med publisering av tekst og bilder» (Jansson, Løvland & Nohr 2014, s.155). Informasjonskompetanse er derimot et videre begrep enn digital kompetanse, og dekker arbeid med alle typer informasjonskilder, det være seg trykte eller digitale (Rafste 2008, s.130).  Kunnskapsløftet 2020 aktualiserer digitale ferdigheter i arbeid med fag i ulike sammenhenger, blant annet med tanke på opphavsrett, personvern og etikk når det gjelder bruk av digitale ressurser, kilder, medier og verktøy.

Tekst: Solbjørg Tormodsdotter Nes

Referanser

Catts, R. & Lau, J. (2008). Towards Information Literacy Indicators. Paris: UNESCO.

http://www.ifla.org/files/assets/information-literacy/publications/towards-information-literacy_2008-en.pdf

Ingvaldsen, S. (2010). Informasjonskompetanse i skulen. I T. Hoel (Red.). Lesing i skolebiblioteket. S. 20-23. Stavanger: Lesesenteret.

Jansson, B. K, A. Løvland & Nohr, M. (2014). Digital kompetanse i norskfaget på barnetrinnet. I Jansson, B.K. & Traavik, H. (Red.). Norskboka 2. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7. Oslo: Universitetsforlaget.

Limberg. L. & Lundh, A. (Red). (2013). Skolbibliotekets roller i förändrade landskap :  en forskningsantologi. Lund: BTJ Förlag.

Rafste, E.T. (2008). Informasjonskompetanse – elevaktive og undersøkende arbeidsmetoder. I Hoel, T., Rafste, E. T. & Sætre, T. P. Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Fagbok om skolebibliotek. Oslo: Biblioteksentralen.

Utdanningsdirektoratet (2017). Overordnet del av læreplanverket. Hentet fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/overordnet-del/

Tips til videre lesing:

Rafste, E. & Sætre, T. P. (2008). Informasjonskompetanse som danning. I P. Arneberg & L. G. Briseid (Red.), Fag og danning – mellom individ og fellesskap (s. 229-243). Bergen : Fagbokforlaget

Hoel, T. (2010). Lesing i skolebiblioteket. Stavanger, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. xhfhUpwgWeBZc0XXT6SueTBLY6Ff6TNXZln2CRL9I50GyORJWK.pdf (uis.no)