Skolebibliotekets tredje søyle – det psykososiale rommet
«Biblioteket er et fint sted for oss å gjøre ting sammen som å gjøre lekser, lese og spille brettspill. Fint å kunne låne pc til lekser når man ikke har det hjemme og få hjelp av skolebibliotekaren til å finne gode kilder. Når man har et skolebibliotek får man tips til gode bøker og man slipper å kjøpe de selv. Jeg blir bedre i norsk av å lese.»
Av Cathrine Bergan
Denne ungdomsskoleeleven har beskrevet hva et godt skolebibliotek betyr for han. Det innebærer litteratur- og språkopplæring, kildesøk og ikke minst det psykososiale rommet. Dette vil jeg si er de tre søylene for skolebiblioteket.
Skolebibliotekets to søyler snakker man gjerne om. Den ene søylen er lesestimulering og litteraturformidling, den andre søylen er informasjonskompetanse. Jeg vil innføre en tredje søyle, det psykososiale aspektet ved skolebiblioteket. Det er ingen ny tanke at skolebiblioteket både skal være et godt sted å lære og å være, men gjennom mitt arbeid med å lage en skolebibliotekstandard for Osloskolen, så jeg hvor viktig det psykososiale aspektet er. Jeg vil derfor hevde at et velfungerende skolebibliotek består av tre søyler.
Den første søylen er språk- og lesestimulering. Skolebiblioteket har en sentral rolle i arbeidet med å utvikle elevenes språk- og lesekompetanse. Ved å tilby elevene relevant og ny litteratur får elevene mulighet til å velge bøker de vil lese, både på skolen og i fritiden. Slik vil skolebiblioteket kunne bidra til å styrke elevenes språklige og kulturelle selvforståelse, øke leseferdigheter og leselyst. Den andre søylen er informasjonskompetanse. Skolebiblioteket skal være en arena der elevene videreutvikler sin informasjonskompetanse og digitale dømmekraft. Elevene lærer om kildekritikk, kritisk lesing og informasjonsinnhenting. Den tredje søylen er det psykososiale aspektet.
Hvorfor er det viktig for meg å framheve den tredje søylen, skolebiblioteket som en psykososial arena? Jeg vil prøve å forklare hvorfor. En gutt på 5.trinn forklarte hva skolebiblioteket betyr for han på denne måten: «Det er gøy. Det er et avbrekk fra timen. Det er koselig. Det er stille.» Her forklarer han hvordan skolebiblioteket blir en annerledes arena enn klasserommet. Det er rolig, stille og koselig der, forklarer han. De fleste elevene vi har vært i kontakt med i arbeidet med skolebibliotekstandarden, trekker fram dette aspektet ved skolebiblioteket. Elevene sier at de får jobbet og lest godt på skolebiblioteket fordi det er rolig. På de skolene hvor skolebiblioteket er åpent etter skoletid, forteller enkelte elever at det er godt å ha et rolig sted å gjøre lekser, slik denne ungdomsskoleeleven uttalte det: «Det er et fint sted å gjøre lekser på biblioteket når det er bråkete og vanskelig å konsentrere seg hjemme.» Gutten på 5.trinn sa også at det er koselig på biblioteket, dette trekker mange elever fram. Skolebibliotek med gode sofaer og stoler hvor elevene kan sitte og lese gjør rommet annerledes og skaper en oase for mange elever. «Skolebiblioteket gir meg et mentalt avbrekk,» sa en gutt på 5.trinn. Dette avbrekket er det mange elever som trenger i en travel skolehverdag.
På flere skoler er skolebiblioteket åpent i friminuttene. Når jeg nå har vært rundt og besøkt skoler, har jeg sett ulike praksiser. Noen skoler har åpent skolebibliotek for elever som vil være på skolebiblioteket for å lese eller spille brettspill. Andre skolebibliotek har kun åpent for de elevene som trenger en annen arena enn skolegården. Det kan være mange grunner til at elever har vanskeligheter i en stor skolegård med mange andre elever, men felles for disse elevene er at skolebiblioteket gir en trygg ramme i skolehverdagen.
Flere kjente personer har fortalt om hvordan skolebiblioteket og skolebibliotekaren hjalp dem å komme gjennom skolegangen. Abid Raja sa i et intervju med Dagbladet rett etter at han ble kulturminister at bibliotekaren åpnet en ny verden for han: «Jeg kom inn i et annet univers og jeg tror det er hovedsaken til at jeg ikke havnet utenfor samfunnet,…, at jeg kom meg gjennom barndommen og ungdomstiden.» Skolebibliotekaren er en voksen på skolen som kan være en god støtte for elevene, både med litteraturformidling og informasjonssøk. Det framheves blant en del elever vi har snakket med, at skolebibliotekaren ikke skal gi karakterer, noe som gir han/hun en annen rolle i skolehverdagen.
Litteraturen er også en viktig del av det psykososiale aspektet. Folkehelse og livsmestring er et av de tre tverrfaglige temaene i LK20. Elevene skal erfare at livsmestring er å kunne forstå og å påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Litteratur kan være en vei inn i denne erkjennelsen for elevene. Til alle tider har litteratur beskjeftiget seg med tilværelsens aller største spørsmål. Fra antikkens dikting og fram til dagens samtidslitteratur har tekster hjulpet oss med å forklare meningen med livet og vår egen eksistens. Fortellinger kan være kilde til erkjennelse, til bekreftelse, til gjenkjennelse og selvinnsikt, identitetsskaping og selvfølelse. De første bibliotekene i oldtiden var sentere for vitenskap og kultur. Aristoteles var en av filosofene som grunnla et av de mest kjente bibliotekene på denne tiden. I Poetikken sier han at litteraturen imiterer eller speiler folks liv på en måte som gir gjenklang i oss. Litteraturen har kraft til å gi oss ny innsikt som gjør at vi ser oss selv og vår omgivelser på nye måter og forstår oss selv bedre. Skolebiblioteket må derfor bugne av ulike typer litteratur.
Gro Dahle skriver i boka Grevlingdager om Pim som er skolevegrer. For Pim blir skolebiblioteket veien tilbake til klasserommet. Det er mange fortellinger fra den virkelig verden også, hvor nettopp skolebiblioteket er den arenaen som oppleves som en trygg og mulig vei for skolevegrere tilbake til skolen og etter hvert til klasserommet.
Den tredje søylen, det psykososiale aspektet, kan være et argument for viktigheten av velfungerende skolebibliotek. I debatten om skolebibliotekets relevans i dagens teknologiske samfunn, kan vi nettopp peke på hvor viktig skolebiblioteket som psykososial arena er.
Catrine Bergan er lærer og skolebibliotekar. Hun arbeider ved utdanningsetaten i Oslo kommune med skolebibliotekutvikling og har vært med på å utvikle Skolebibliotekstandarden og kvalitetsutviklingsplanen for skolebibliotek i kommunen. Begge disse finner du nedenfor.
