Skolebiblioteket på Grimstad ungdomsskole

I dag gikk jeg i gangen på vei ned på biblioteket og passerte en gruppe elever. Den ene eleven kastet et blikk på meg og utbrøt: “Å! Nå kom jeg på at jeg har lest ut boka mi, kan jeg få en ny?” Han fikk en ny, selvfølgelig – og det er veldig hyggelig å bli forbundet med bøker og lesing.

Rom og møbler

Vi har to rom og to lager på biblioteket, og i sommer har jeg brukt noen uker på å om-kategorisere bøker, kassere bøker og rydde opp i etterslepet av bøker som trengte litt omsorg for å kunne leses i noen år til. Resultatet er at det nå er mye lettere å finne frem på biblioteket, og det er lettere å stille ut bøkene. Det var trangt om plassen i hyllene før ommøbleringen. Jeg fikk snoka til meg fem bokhyller som stod og støva ned på lærernes arbeidsrom (mulig vi ikke trenger den permen noen laga i 2005 med opplegg til naturfag? Eller bunkene med utdaterte bøker, eller permene med kopiorginaler til forrige læreverk i samfunnsfag?). Dermed kunne jeg flytte (nesten) hele samlingen med faktabøker inn i det jeg nå har døpt (ta-da!) “Faktarommet”.

Penger til innkjøp av møbler finnes ikke i noen budsjetter på skolen, men faktisk har vi for første gang i historien fått sofaer på biblioteket! Inne på faktarommet står sofaer og stoler donert fra forskjellige steder (biblioteket trenger ikke være så strømlinjet, her er det plass til alle … også forskjellige sofaer). Det åpner for muligheter for å bruke biblioteket mer til formidling , og at klassene kan sitte der å lese. Ønsker meg en stabel med puter som elevene kan legge der de finner det for godt – og sitte og lese der de ønsker. For eksempel disse. Der finnes også whiteboard og prosjektor, rommet egner seg for mange typer aktiviteter.

Bøkene

Bøkene hos oss er organisert i sjangre og kategorier, det gjorde vi for noen år siden, og det var en kjempeforbedring fra tidligere da bøkene var Dewey-sortert og ingen fant ut av noen ting. Det skjer nesten aldri at ungdommene kommer inn og vil ha en bok av en spesiell forfatter (bare hvis de holder på med en serie), men de vil ha en spennende bok, en bok om kjærlighet, en trist bok, en fantasybok, en bok om traktorer, en bok om skumle dyr i havet, en bok om fotball. osv. Kategoriene gjør det mye lettere å finne frem, både for elevene og for de voksne som er med på lånerunden. Hvis jeg er der er det jo greit – jeg vet hvor alle bøkene står, men det er det jo ikke alle som vet!  Kategorier gjør det enklere for alle. Alle voksne vet hvordan man biper inn og ut bøker, for selvbetjening fungerer ikke som det bør enda, jeg trenger en pc til på biblioteket – men: penger …

Bøkene er merket med tape som viser hvilken kategori de tilhører, og med en bokstav, slik at det er lett å alfabetisere innen kategoriene. Det hjelper flinke elevassistenter som rydder i hyllene å sette bøkene på rett plass. Alle hyllene er tydelig merket med kategori, sånn at elevene finner frem i hyllene. Det er god plass mellom hyllene, og de står sånn at elevene kan stå i fred og kikke. Jeg ser ikke alt de gjør fra pulten min, og det er fint at det går an å stikke seg litt bort å kikke i en bok du ikke vil at andre skal se. Det henger kart over biblioteket på veggen, ser at mange er borte og sjekker før de går rundt og ser etter bøker.

Det er aldri nok bøker!

Innleveringskassa flommer over av bøker, og jeg strever med å ha nok litteratur, spesielt lettleste bøker, engelske bøker, tegneserier og faktabøker om forskjellige emner. Har 30 000 i året til å handle inn bøker for, men det dekker ikke etterspørselen, dessverre. Men vi er på vei! Nå som hundrevis av gamle bøker er kjørt på fyllinga (skolebiblioteket er ikke et antikvariat), er det plass til å kjøpe og stille ut bøker i hyllene på en bedre måte enn før. Skulle gjerne hatt mulighet til å ha mange flere bøker med “ansiktet ut”, men siden hyllene i hovedrommet er doble (det står bøker på hver side), må vaktmesteren vår bygge litt om før det er mulig. Har kjøpt Ikea-bildehyller som vaktmester har skrudd opp på enden av alle hyllene, det gav litt mer utstillingsplass.

Samarbeid

Et viktig område for forbedring er samarbeid med lærere på huset. Jeg får mer og mer anledning til å hjelpe med utlån til elever, og formidle litteratur. Det har blitt stadig større bevissthet her på huset om at det ikke er bare å slippe inn en klasse på biblioteket for å bare ta med seg en bok.

Du ville vel ikke gått inn i en skobutikk og sagt: “Bare gi meg noen sko”? Nei, du ville bedt om en spesiell type sko, oppgitt skostørrelse og fargeønske – vi bruker samme prinsipp på biblioteket – du må få en bok som passer til akkurat deg.

Vil gjerne samarbeide mer med lærere om prosjekter i leseformidling og i informasjonskompetanse, har noen planer om samarbeid med samfunnsfag som jeg vil prøve ut. Skal vi virkelig få utnyttet potensialet i skolebiblioteket, må det integreres i skolens planer.  Jeg var med på å skrive skolebibliotekplan for Grimstad kommune, den er politisk vedtatt og gjelder fra 01.08.20, om den blir implementert i kommunen gir det håp om at elevene i Grimstadskolen kan få et likere tilbud, for nå er det store sprik. I planen pekes det blant annet på mulighetsområdet som ligger i samarbeidet mellom lærere og skolebibliotekar.  Se her for omtale på skolebibliotek.no, her ligger også planen.

Skulle gjerne hatt dørene på biblioteket åpent mer.  Selv om jeg har fått økt ressursen min til 3,5 timer i uka, har jeg en del undervisningstimer der jeg ikke kan være til stede, men prøver å være på biblioteket i hver ledige stund. Hvis noen leter etter meg, leter de som oftest først på biblioteket, det er fint  – jeg er gjerne “Gry på biblioteket”.

Gry Jacobsen er student på studiet Skolebibliotekkunnskap 1 ved Universitetet i Agder. Bloggen ble skrevet i forbindelse med en oppgave på studiet.