Hva skal vi med skjønnlitteraturen i skolen?

Av Anne Berit Mauset Varen, universitetetslektor ved Universitetet i Agder

Dette spørsmålet danner overskriften i Per Thomas Andersens artikkel i tidsskriftet Norsklæreren fra 2011. Artikkelen er basert på et foredrag […]

Dette spørsmålet danner overskriften i Per Thomas Andersens artikkel i tidsskriftet Norsklæreren fra 2011. Artikkelen er basert på et foredrag holdt i Trondheim på LNUs landskonferanse samme år. Med andre ord er denne artikkelen noen år gammel, men spørsmålet om litteraturens rolle og svarene han gir i denne artikkelen, har ikke blitt mindre relevant de siste årene. Vi kan si mye om bruken av skjønnlitteratur i skolen, og spørsmålet i overskriften er mangfoldig. Det kan besvares fra mange vinkler og perspektiv. I boka Å forstå fortellinger (2019) stiller Andersen spørsmålet «Har lesning og litteratur noe å si for de utfordringene som er typiske for vår tid»? Her lanserer han det han kaller de fire fundamentale f-ene: følelser, fantasi, felleskap og fortellinger. I dette ligger det at fortellingene – altså litteraturen, trener oss i følelser, fantasi og felleskap. Han benevner mellom annet følelsene og fantasien som grunnleggende ferdigheter. Gjennom litteraturen lærer vi oss å sette oss inn i andre menneskers følelser, vi forstår verden fra deres ståsted. Han refererer her til filosofen Martha Nussbaum. Hun hevder blant annet at følelsene ikke er noe vi er født med, men nettopp noe som vi trenes opp i gjennom fortellingene. Dette kan knyttes direkte opp mot den nye læreplanen.

I fagets relevans og sentrale verdier heter det blant annet: «Faget norsk skal ruste elevene til å delta i demokratiske prosesser og skal forberede dem på et arbeidsliv som stiller krav om variert kompetanse i lesing, skriving og muntlig kommunikasjon» , og videre «Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa skal gi elevene mulighet til å reflektere over sentrale verdier og moralske spørsmål og bidra til at de får respekt for menneskeverdet og for naturen». De tverrfaglige målene har komponentene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling:

Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan både bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling og livsmestring.
Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling.
Gjennom å møte fagets tekstmangfold, lese kritisk og delta i dialog kan elevene utvikle evnen til å forstå og håndtere meningsmotsetninger og interessekonflikter som kan oppstå når samfunnet endres i en mer bærekraftig retning.

Disse målene setter fokuset både på å ruste individet og på det kollektive ansvaret, å styrke individet slik at det blir i stand til å ta kollektivt ansvar.

Med de fire f-ene flytter Per Thomas Andersen fokuset fra det gamle perspektivet om litteraturens rolle i nasjonsbyggingen til det globale perspektivet, og det er dette fokuset den nye læreplanen viser oss i de tverrfaglige målene. Globalisering og økt migrasjon har flyttet skjønnlitteraturens dannelseshensikt fra nasjonalstat og nasjonsfelleskap til globalt felleskap og verdensborgerskap.

Det er fra denne vinkelen Obama ser på verden i avskjedstalen som president. Her snakker han nettopp om dette globale fellesskapet og hvordan demokratiet bør fungere. Han viser til Harper Lees karakter i fiksjonen To Kill a Mocking bird, Atticus Finch når han sier: “You never really understand a person until you consider things from his point of view. Until you climb into his skin and walk around in it”. Vi kan se dette i samanheng med Andersen når han hevder at litteraturen (sammen med andre grener innen humanistiske fag) har vært på vikende front. Her viser han igjen til Nussbaum som hevder at ideen om gode samfunn er ensidig fokusert på økonomisk vekst. Danningstanken dreier mer og mer mot hva individet kan tilføre når det gjelder den økonomiske veksten, og ikke hva det kan bidra med i fordeling av godene, likhet mellom raser, kjønn og menneskerettigheter. Nussbaum mener at vi underminerer demokratiet på sikt, og ikke minst de verdiene som trengs for å løse de globale utfordringene verden står overfor i dag. Gjennom de tverrfaglige målene i den nye læreplanen legger vi opp til at disse verdiene og formidlingen av dem spiller en overordnet rolle i skolen, og her står litteraturen og bruken av den sentralt. Det er av stor betydning at skolebibliotek og skolebibliotekar innlemmes i skolens planlegging, og at skolebiblioteket har et rikt og relevant utvalg av litteratur. Her kan vi også vise til Bærekraftsbiblioteket. Bærekraftsbiblioteket er et opplegg for skoler, biblioteker og andre organisasjoner til å arrangere lesesirkler for barn i alderen 6–12 år. Bærekraftsbiblioteket består av boklister med aktiviteter til alle 17 bærekraftsmålene, og tilbyr deltakerne en litterær og samtalebasert forståelse av verdens felles arbeidsplan.