Grimstad og Oslo med ny standard for skolebibliotekene

Denne uken lanserte Oslo kommune en standard og en kvalitetsplan for alle skolebibliotekene i kommunen. Grimstad kommune har også nylig vedtatt en ny plan med klare mål for skolebibliotekene i kommunen.

Planene setter klare kvalitetskrav til skolebibliotekene og har også en tydelig forankring i fagfornyelsen. 

Bildene viser Cathrine Bergan som har ledet arbeidet med å utvikle planene i Oslo og utdanningsdirektør Marte Garhardsen under lanseringen denne uka.

Vil ha lik standard for skolebibliotekene i Grimstadskolen

«Skolebibliotekplanen skal være et førende dokument på hvordan skolebibliotekarer og pedagoger skal kunne bruke skolebiblioteket aktivt i undervisningen for å nå målene i LK20.» Slik åpner Grimstadskolens nye skolebibliotekplan. Planen er politisk vedtatt og har klare mål for satsingsperioden som er 2020-2025. Her er målene i planen:

  • skolebibliotekplanen implementeres i alle kommunens skoler
  • skolebiblioteket blir en integrert og varig del av skolens pedagogiske planer
  • samarbeid mellom skolebiblioteket og lærere skal økes og systematiseres, slik at en innarbeider gode rutiner for bruken
  • elevene i kommunen skal få et tilnærmet likt skolebibliotektilbud, uansett hvilken skole de tilhører
  • at tidsressurs på skolebiblioteket økes slik at den er i tråd med planen og innenfor hva som er forsvarlig for drift
  • at budsjettet på skolebibliotekene økes slik at boksamlingene på skolebibliotekene utgjør en oppdatert og aktuell samling
  • at planen evalueres ved slutten av hvert skoleår for å tydeliggjøre status ved skolebibliotekene

Gry Jacobsen og Marit Anita Johansen har vært med på å skrive planen og har vært opptatt av å forankre planen faglig.

- Det viktigste for oss var at planen ikke skulle være basert på synsing, men på forskning, sier Gry.

- Vi har brukt ganske mye tid på å finne kilder for å underbygge planen. Vi henviser blant annet til lovverk, den nye bibliotekstrategien og forskning. Jeg har selv studert skolebibliotekkunnskap og vet hvor viktig det er at skolen har en plan for hvordan skolebiblioteket skal brukes i undervisningen, forteller Marit.

Planen skiller mellom pedagogisk og praktisk skolebibliotekarbeid. Det er også utviklet en oversikt over hva dette arbeidet bør være. På denne måten synliggjør planen også hva et skolebibliotek er. Gjennom planen ønsker de at flere skal forstå at skolebibliotekarens arbeid er mer enn å registrere og rydde i bøker.

Politisk vedtatt

Planen er politisk vedtatt, og det var skolebibliotekarer og lesepedagoger i kommunen som tok initiativ til at det skulle utvikles en egen skolebibliotekplan. Men det var etter at kommunen fikk penger fra Utdanningsdirektoratet at arbeidet satte i gang.

- Vi har tidligere utviklet en leseplan i kommunen der skolebiblioteket er nevnt, men vi søkte nå etter midler for å implementere leseplanen. Som en del av dette arbeidet ønsket vi å utvikle en skolebibliotekplan. Forskjellene mellom skolebibliotekene i kommunen er for store, og med planen ønsker vi at elevene skal få mer lik tilgang til skolebibliotek, forteller Gry.

I planen står det blant annet at skolebiblioteket alltid bør være åpent, at skolebibliotekansvarlige bør ha utdanningen innenfor skolebibliotekkunnskap eller pedagogikk og at skolebibliotekaren bør disponere et budsjett som tilsvarer minimum en ny bok pr. elev pr. år (se side 8 i planen).

Samarbeid viktig i framtidens skolebibliotek

Marit og Gry har samarbeidet lenge, og de mener det er viktig at skolebibliotekene har gode samarbeidspartnere.

- Skolebibliotekaren kan lett bli ei øy på skolen. Det er viktig å få til et godt samarbeid med andre skolebibliotekarer og med lærerne, sier Marit.

Hva tenker dere er det viktigste skolebiblioteket kan bidra med i møte med fagfornyelsen?

- Arbeidet med de tverrfaglige temaene er lett å knytte til skolebiblioteket, mener Marit.

- I tillegg tror jeg at fokuset på dybdelæring og det at eleven skal utforske, aktualiserer skolebiblioteket som læringsarena. Elevene skal søke etter fagstoff selv, men det er en kompetanse de ikke har. De er gode på TikTok og Snapchat, men de kan ikke søke, velge og bruke informasjon de finner på nettet. Her trenger der opplæring og veiledning, avslutter Gry.

Tekst: Ingeborg Eidsvåg Fredwall